Bokmålsordboka
grunn 2
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| grunn | grunt | grunne | grunne |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| grunnere | grunnest | grunneste |
Etymology
norrønt grunnr; trolig beslektet med grunn (1 med betydning ‘havbunn’Senses and Example Sentences
- ikke dyp
Example
- en grunn elv;
- vannet er grunt
- i overført betydning: lite reflektert, dyptgående eller dyptenkt;overflatisk
Example
- en grunn natur;
- ha grunne kunnskaper