Bokmålsordboka
gruble
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å gruble | grubler | grubla | har grubla | grubl!gruble! |
| grublet | har grublet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| grubla + noun | grubla + noun | den/det grubla + noun | grubla + noun | grublende |
| grublet + noun | grublet + noun | den/det grublede + noun | grublede + noun | |
| den/det grublete + noun | grublete + noun | |||
Etymology
av lavtysk grubeln, opprinnelig ‘grave’Senses and Example Sentences
Example
- sitte og gruble;
- du grubler for mye;
- gruble over noe
- brukt som adjektiv
- boka handler om en grublende tiåring