Bokmålsordboka
gjette
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å gjette | gjetter | gjetta | har gjetta | gjett! |
| gjettet | har gjettet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| gjetta + noun | gjetta + noun | den/det gjetta + noun | gjetta + noun | gjettende |
| gjettet + noun | gjettet + noun | den/det gjettede + noun | gjettede + noun | |
| den/det gjettete + noun | gjettete + noun | |||
Etymology
av eldre dansk gæde; samme opprinnelse som norrønt getaSenses and Example Sentences
tenke seg til;
anta, tippe
Example
- gjette gåter;
- gjett hvem jeg traff i dag!
- du gjetter det aldri;
- jeg gjettet meg til det;
- gjette riktig;
- gjett om jeg ble glad!