Bokmålsordboka
gjerrig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| gjerrig | gjerrig | gjerrige | gjerrige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| gjerrigere | gjerrigst | gjerrigste |
Etymology
beslektet med begjære; gjerne og gir (1Senses and Example Sentences
- sparsommelig, påholden
Example
- ikke vær så gjerrig;
- være så gjerrig at en ikke unner seg noe
- begjærlig, grådig;jamfør hevngjerrig