Bokmålsordboka
gjenvordighet
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en gjenvordighet | gjenvordigheten | gjenvordigheter | gjenvordighetene |
| feminine | ei/en gjenvordighet | gjenvordigheta | ||
Etymology
av foreldet gjenvordig ‘som går en imot’Senses and Example Sentences
Example
- etter mange gjenvordigheter kom vi av sted