Bokmålsordboka
gjengs
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| gjengs | gjengs | gjengse | gjengse |
Etymology
norrønt gengr ‘gangfør, gyldig’; av gåSenses and Example Sentences
Example
- et gjengs uttrykk;
- gjengs framgangsmåte;
- gjengse oppfatninger;
- det har blitt gjengs