Bokmålsordboka
gjengjelde
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å gjengjelde | gjengjelder | gjengjeldte | har gjengjeldt | gjengjeld! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| gjengjeldt + noun | gjengjeldt + noun | den/det gjengjeldte + noun | gjengjeldte + noun | gjengjeldende |
Etymology
jamfør dansk -gjelde; samme opprinnelse som norrønt gjalda ‘betale, hevne’, opprinnelig ‘betale tilbake’Senses and Example Sentences
besvare en handling med en lignende handling;
gjøre gjengjeld
Example
- gjengjelde ondt med godt;
- jeg gjengjelder følelsene dine;
- de gjengjeldte angrepet