Article view

Bokmålsordboka

gjenge 1

noun masculine or neuter

Inflection table for this noun
gender	singular		plural
gender	indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
masculine	en gjenge	gjengen	gjenger	gjengene
neuter	et gjenge	gjenget	gjenger	gjengagjengene

Etymology

norrønt gengi ‘følge, hjelp’; fra tysk flertall av Gang

Senses and Example Sentences

drift (2);
funksjon (1);
utvikling (1)
spor eller rille på skrue, mutter, rør og lignende;
skruegang
Example
- en skrue med utvendige gjenger;
- skru en mutter over gjengen
spor eller rom som en mekanisme går (rundt) i, for eksempel nøkkel i en lås, hengsel på en dør

Set phrases

i gjenge
i drift;
i aktivitet
alt er i god gjenge
komme ut av gjenge
komme eller gå ut av normal drift eller funksjon
alle rutinene kom ut av gjenge i ferien;
han er lett å få ut av gjenge
være ute av gjenge
være ute av normal drift eller funksjon
nå er alt ute av gjenge;
livet mitt var helt ute av gjenge