Bokmålsordboka
gevær
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et gevær | geværet | geværgeværer | geværageværene |
Etymology
fra tysk; beslektet med verge (4Senses and Example Sentences
håndskytevåpen med langt løp;
- som etterledd i ord som
- jaktgevær
- haglgevær
- maskingevær
- salonggevær
Set phrases
- i geværmed våpen;
i full beredskap - presentere geværgjøre honnør med geværet
- på aksel gevær!brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen