Bokmålsordboka
galoppere
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å galoppere | galopperer | galopperte | har galoppert | galopper! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
galoppert + noun | galoppert + noun | den/det galopperte + noun | galopperte + noun | galopperende |
Etymology
fra fransk; trolig av germansk ‘løpe vel’Senses and Example Sentences
- springe i galopp (1)
Example
- hesten galopperer
- ri i galopp
Example
- rytterne galopperte forbi
- bevege seg hurtig;fare av gårde
Example
- hjertet galopperte vilt
- i overført betydning: utvikle seg fort
Example
- utviklingen galopperer i feil retning
- brukt som adjektiv
- galopperende boligpriser;
- utviklingen skjer i et galopperende tempo