Bokmålsordboka
fyr 2
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en fyr | fyren | fyrer | fyrene |
Etymology
norrønt fýrr, fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Feuer; jamfør engelsk fireSenses and Example Sentences
Example
- sette fyr på;
- har du fyr?
Example
- arbeide i fyren
Example
- fyren er i utstand
Set phrases
- gi fyrfyre av våpen
- i fyr og flamme
- i full fyr;
overtent- bilen stod i fyr og flamme
- sterkt oppglødd
- de var i fyr og flamme over seieren
- ta fyrbegynne å brenne