Bokmålsordboka
funkle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å funkle | funkler | funkla | har funkla | funkl!funkle! |
| funklet | har funklet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| funkla + noun | funkla + noun | den/det funkla + noun | funkla + noun | funklende |
| funklet + noun | funklet + noun | den/det funklede + noun | funklede + noun | |
| den/det funklete + noun | funklete + noun | |||
Etymology
av tysk Funke ‘gnist’Senses and Example Sentences
skinne glimtvis;
blusse, stråle, blinke
Example
- øynene hennes funklet
- brukt som adjektiv
- funklende stjerner