Bokmålsordboka
fullstendig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| fullstendig | fullstendig | fullstendige | fullstendige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| fullstendigere | fullstendigst | fullstendigste |
Etymology
fra tysk; etterleddet beslektet med stå (3Senses and Example Sentences
- som ikke mangler noe;
Example
- et fullstendig svar;
- en fullstendig oversikt;
- ha fullstendig frihet;
- få fullstendig sammenbrudd
- brukt som adverb: fullt og helt, aldeles
Example
- ødelegge noe fullstendig;
- alle var fullstendig enige;
- du har fullstendig rett