Bokmålsordboka
fuge 2
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en fuge | fugen | fuger | fugene |
Etymology
fra tysk; beslektet med føye (2Senses and Example Sentences
mellomrom eller skøyt mellom to elementer av en konstruksjon, for eksempel stykker av stein eller tre
Example
- fugene mellom flisene;
- de oppdaget en sprekk i en fuge i taket