Bokmålsordboka
frikjenne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å frikjenne | frikjenner | frikjente | har frikjent | frikjenn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| frikjent + noun | frikjent + noun | den/det frikjente + noun | frikjente + noun | frikjennende |
Senses and Example Sentences
dømme noen skyldfri (2);
frifinne
Example
- bli frikjent for bankran;
- hun ble frikjent i tingretten