Bokmålsordboka
framføre 2, fremføre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å framføre | framfører | framførte | har framført | framfør! |
| å fremføre | fremfører | fremførte | har fremført | fremfør! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| framført + noun | framført + noun | den/det framførte + noun | framførte + noun | framførende |
| fremført + noun | fremført + noun | den/det fremførte + noun | fremførte + noun | fremførende |