Bokmålsordboka
forstille
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forstille | forstiller | forstilte | har forstilt | forstill! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forstilt + noun | forstilt + noun | den/det forstilte + noun | forstilte + noun | forstillende |
Etymology
fra tysk , opprinnelig med betydning ‘stille noe på en annen måte enn den naturlige’; av for- (2Senses and Example Sentences
brukt som adjektiv: uekte
Example
- forstilt vennlighet;
- en forstilt tale
Set phrases
- forstille seggjøre seg annerledes enn en virkelig er
- forstille seg i møte med andre