Bokmålsordboka
forspise
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forspise | forspiser | forspiste | har forspist | forspis! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forspist + noun | forspist + noun | den/det forspiste + noun | forspiste + noun | forspisende |
Etymology
fra tysk; av for- (2Set phrases
- forspise segspise for mye
- forspise seg på godteri