Bokmålsordboka
forsoning
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en forsoning | forsoningen | forsoninger | forsoningene |
| feminine | ei/en forsoning | forsoninga | ||
Senses and Example Sentences
- det å forsone;mekling, forlik, godt forhold
Example
- få i stand en forsoning mellom de stridende parter;
- fred og forsoning
- i religiøst språk: forlik mellom Gud og mennesker