Article view

Bokmålsordboka

forsone

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å forsone	forsoner	forsona	har forsona	forson!
		forsonet	har forsonet
		forsonet	har forsonet
		forsonte	har forsont

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
forsona + noun	forsona + noun	den/det forsona + noun	forsona + noun	forsonende
forsonet + noun	forsonet + noun	den/det forsonede + noun	forsonede + noun
forsonet + noun	forsonet + noun	den/det forsonete + noun	forsonete + noun
forsont + noun	forsont + noun	den/det forsonte + noun	forsonte + noun

Etymology

fra lavtysk; av for- ( og sone (

Senses and Example Sentences

bli enige, komme overens;

Example

ektefellene ble forsonet;
forsones med søsknene sine

brukt som adjektiv:
- holde et forsonende innlegg;
- en forsonende samtale

Set phrases

forsone seg med
slå seg til ro med;
avfinne seg med, akseptere
forsone seg med skjebnen sin