Bokmålsordboka
forskjønne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forskjønne | forskjønner | forskjønna | har forskjønna | forskjønn! |
| forskjønnet | har forskjønnet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forskjønna + noun | forskjønna + noun | den/det forskjønna + noun | forskjønna + noun | forskjønnende |
| forskjønnet + noun | forskjønnet + noun | den/det forskjønnede + noun | forskjønnede + noun | |
| den/det forskjønnete + noun | forskjønnete + noun | |||