Bokmålsordboka
forsete
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et forsete | forsetet | forseter | forsetaforsetene |
Etymology
norrønt forsæti; av for- (1Senses and Example Sentences
- fremste bilsete;
Example
- vil du sitte i forsetet?
- høyre forsete
- ledelse av et møte;
Example
- ha forsetet;
- kongen fører forsete