Article view

Bokmålsordboka

forrette

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å forrette	forretter	forretta	har forretta	forrett!
		forrettet	har forrettet
		forrettet	har forrettet

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
forretta + noun	forretta + noun	den/det forretta + noun	forretta + noun	forrettende
forrettet + noun	forrettet + noun	den/det forrettede + noun	forrettede + noun
forrettet + noun	forrettet + noun	den/det forrettete + noun	forrettete + noun

Etymology

fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘gjøre rett, bringe i orden’; av for- (

Senses and Example Sentences

utføre kirkelige gjøremål

Example

forrette en vielse;
forrette ved alteret