Bokmålsordboka
fornekte
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å fornekte | fornekter | fornekta | har fornekta | fornekt! |
fornektet | har fornektet | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
fornekta + noun | fornekta + noun | den/det fornekta + noun | fornekta + noun | fornektende |
fornektet + noun | fornektet + noun | den/det fornektede + noun | fornektede + noun | |
den/det fornektete + noun | fornektete + noun |
Etymology
av for- (2Senses and Example Sentences
Set phrases
- fornekte segavvike fra sin normale atferd;
handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet- partiet fornekter seg ikke;
- hun må fornekte seg selv