Bokmålsordboka
forlove
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forlove | forlover | forlova | har forlova | forlov! |
| forlovet | har forlovet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forlova + noun | forlova + noun | den/det forlova + noun | forlova + noun | forlovende |
| forlovet + noun | forlovet + noun | den/det forlovede + noun | forlovede + noun | |
| den/det forlovete + noun | forlovete + noun | |||
Etymology
fra lavtysk ‘love høytidelig’; av for- (2Set phrases
- forlove seg
- avtale ekteskap
- de forlovet seg på fjellet;
- det har vært forlovet i over et år
- love for mye
- nå har jeg nok forlovet meg