Article view

Bokmålsordboka

forkaste

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å forkaste	forkaster	forkasta	har forkasta	forkast!
		forkastet	har forkastet
		forkastet	har forkastet

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
forkasta + noun	forkasta + noun	den/det forkasta + noun	forkasta + noun	forkastende
forkastet + noun	forkastet + noun	den/det forkastede + noun	forkastede + noun
forkastet + noun	forkastet + noun	den/det forkastete + noun	forkastete + noun

Etymology

fra lavtysk eller tysk; av for- (

Senses and Example Sentences

ikke godta;

vrake, avvise, støte bort

Example

forslaget ble forkastet

Set phrases

forkaste seg
om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt