Bokmålsordboka
forhøre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forhøre | forhører | forhørte | har forhørt | forhør! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forhørt + noun | forhørt + noun | den/det forhørte + noun | forhørte + noun | forhørende |
Etymology
fra lavtysk eller tysk; av for- (2Senses and Example Sentences
ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av;
spørre ut, eksaminere
Example
- forhøre en mistenkt
Set phrases
- forhøre segspørre seg for;
skaffe seg greie på- forhøre seg om Munch-maleriet;
- forhøre seg med it-avdelingen om det nye systemet