Article view

Bokmålsordboka

forhindre

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å forhindre	forhindrer	forhindra	har forhindra	forhindr!forhindre!
		forhindret	har forhindret
		forhindret	har forhindret

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
forhindra + noun	forhindra + noun	den/det forhindra + noun	forhindra + noun	forhindrende
forhindret + noun	forhindret + noun	den/det forhindrede + noun	forhindrede + noun
forhindret + noun	forhindret + noun	den/det forhindrete + noun	forhindrete + noun

Etymology

fra lavtysk; av for- (

Senses and Example Sentences

gjøre så noe ikke skjer;

være i veien for;

stoppe, hindre

Example

jeg er dessverre forhindret fra å komme;
forhindre en ulykke