Bokmålsordboka
forgrunn
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en forgrunn | forgrunnen | forgrunner | forgrunnene |
Etymology
fra tysk; av for- (1Senses and Example Sentences
- fremste del av en scene, et bilde eller lignende
Example
- i forgrunnen ser vi to personer
- i overført betydning: framtredende rolle eller plassering
Example
- sakene som har stått i forgrunnen