Bokmålsordboka
forgjenger
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en forgjenger | forgjengeren | forgjengere | forgjengerne |
Etymology
fra tysk; av for- (1 og -gjengerSenses and Example Sentences
person som var før en i stillingen;
motsatt etterfølger
Example
- hun takket sin forgjenger