Bokmålsordboka
forføre
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å forføre | forfører | forførte | har forført | forfør! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
forført + noun | forført + noun | den/det forførte + noun | forførte + noun | forførende |