Bokmålsordboka
foreta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å foreta | foretar | foretok | har foretatt | foreta! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| foretatt + noun | foretatt + noun | den/det foretatte + noun | foretatte + noun | foretakende |
Etymology
fra lavtysk ‘anbringe noe foran seg til nærmere betraktning’; av fore-Senses and Example Sentences
utføre, gjøre
Example
- foreta et tankeeksperiment
Set phrases
- foreta segta seg til;
gjøre- det er ikke mye å foreta seg her