Bokmålsordboka
forekomme
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forekomme | forekommer | forekom | har forekommet | forekom! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forekommen + nounforekommet + noun | forekommet + noun | den/det forekomne + noun | forekomne + noun | forekommende |
Etymology
jamfør norrønt koma fyrir ‘synes’, påvirket av lavtysk vorkomen ‘komme fram’Senses and Example Sentences
- hende, inntreffe
Example
- det forekommer ofte;
- det kan forekomme;
- slikt bør ikke forekomme
- eksistere, finnes
Example
- alkohol forekommer ikke der i huset
- være i ens bevissthet eller minne
Example
- det forekommer meg at jeg har sett henne før