Bokmålsordboka
fordømme
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å fordømme | fordømmer | fordømte | har fordømt | fordøm! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| fordømt + noun | fordømt + noun | den/det fordømte + noun | fordømte + noun | fordømmende |
Etymology
norrønt fordǿma; fra lavtyskSenses and Example Sentences
- i religiøst språk: dømme til evig straff
- brukt som substantiv
- de fordømte
- ta avstand fra;klandre skarpt
Example
- fordømme terrorhandlinger
Set phrases
- fordømme seg på