Bokmålsordboka
fordrive
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å fordrive | fordriver | fordreivfordrev | har fordrevet | fordriv! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| fordreven + nounfordrevet + noun | fordrevet + noun | den/det fordrevne + noun | fordrevne + noun | fordrivende |
Etymology
fra lavtysk, jamfør norrønt fordrífa ‘tyne’; av for- (2Senses and Example Sentences
jage, drive bort
Example
- vondt skal vondt fordrive;
- fordrive triste tanker;
- troppene ble fordrevet fra stillingene sine
Set phrases
- fordrive tidenfå tiden til å gå
- fordrive tiden med å strikke;
- de spilte spill for å fordrive tiden