Bokmålsordboka
forakte
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å forakte | forakter | forakta | har forakta | forakt! |
foraktet | har foraktet | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
forakta + noun | forakta + noun | den/det forakta + noun | forakta + noun | foraktende |
foraktet + noun | foraktet + noun | den/det foraktede + noun | foraktede + noun | |
den/det foraktete + noun | foraktete + noun |