Bokmålsordboka
fløyte 1
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en fløyte | fløyten | fløyter | fløytene |
| feminine | ei/en fløyte | fløyta | ||
Etymology
gjennom lavtysk, fra gammelfransk; trolig beslektet med latin flare ‘puste’Senses and Example Sentences
- rørformet blåseinstrument
Example
- spille fløyte;
- et musikkstykke for fløyte
- som etterledd i ord som
- blokkfløyte
- seljefløyte
- tverrfløyte
- pipe (1, 1) til å blåse signal i
Example
- fløyta gikk for full tid;
- dommeren blåste i fløyta