Bokmålsordboka
flire 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å flire | flirer | flirte | har flirt | flir! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| flirt + noun | flirt + noun | den/det flirte + noun | flirte + noun | flirende |
Senses and Example Sentences
smile eller le, ofte ondskapsfullt, skadefro eller tåpelig
Example
- flire av noen;
- ikke stå der og flir!