Bokmålsordboka
flagre
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å flagre | flagrer | flagra | har flagra | flagr!flagre! |
flagret | har flagret | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
flagra + noun | flagra + noun | den/det flagra + noun | flagra + noun | flagrende |
flagret + noun | flagret + noun | den/det flagrede + noun | flagrede + noun | |
den/det flagrete + noun | flagrete + noun |
Etymology
norrønt flǫgra; beslektet med flaggSenses and Example Sentences
Example
- flagre i vinden;
- flagre av sted;
- sommerfuglene flagret gjennom lufta;
- gardinen flagret ut gjennom vinduet
- brukt som adjektiv
- kle seg i flagrende gevanter;
- med flagrende hår
Set phrases
- få så ørene flagrerbli kraftig irettesatt;
få sterk kritikk