Bokmålsordboka
fire 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å fire | firer | fira | har fira | fir! |
| firet | har firet | |||
| firte | har firt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| fira + noun | fira + noun | den/det fira + noun | fira + noun | firende |
| firet + noun | firet + noun | den/det firede + noun | firede + noun | |
| den/det firete + noun | firete + noun | |||
| firt + noun | firt + noun | den/det firte + noun | firte + noun | |
Etymology
gjennom lavtysk; fra fransk virer ‘dreie’Senses and Example Sentences
- heise ned, la sige;
Example
- fire flagget;
- fire seg ned i et tau
- gi etter, slå av
Example
- han firer aldri;
- fire på kravene
Set phrases
- ikke fire/vike en tommestå fast på standpunktet sitt