Bokmålsordboka
finitt 2
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| finitt | finitt | finitte | finitte |
Etymology
fra latin, perfektum partisipp av finire ‘ende, avgrense’; beslektet med finisSenses and Example Sentences
- til forskjell fra infinitt (2, 1)
Example
- en finitt mengde
- om verbalform: som kan stå alene som verbal i en setning;til forskjell fra infinitt (2, 2)
Example
- presens, preteritum og imperativ er finitte former