Bokmålsordboka
favør
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en favør | favøren | favører | favørene |
Etymology
gjennom fransk; fra latin favor ‘gunst’Senses and Example Sentences
Example
- i favør av hjemmelaget;
- ved pause var stillingen 2–1 i svensk favør;
- bevis som taler i hans favør