Bokmålsordboka
favorisere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å favorisere | favoriserer | favoriserte | har favorisert | favoriser! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| favorisert + noun | favorisert + noun | den/det favoriserte + noun | favoriserte + noun | favoriserende |
Etymology
fra fransk; av favorittSenses and Example Sentences
gi særlige fordeler;
foretrekke
Example
- ordningen favoriserer folk med høye inntekter;
- favorisere sine egne