Bokmålsordboka
alternere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å alternere | alternerer | alternerte | har alternert | alterner! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| alternert + noun | alternert + noun | den/det alternerte + noun | alternerte + noun | alternerende |
Pronunciation
alterneˊreEtymology
fra latin ‘veksle’Senses and Example Sentences
skifte, avløse hverandre, utføre vekselvis
Example
- to skuespillere alternerer i hovedrollen;
- alternere i formannsvervet