Bokmålsordboka
disruptiv
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| disruptiv | disruptivt | disruptive | disruptive |
Etymology
av engelsk disruption ‘forstyrrelse, omveltning’Senses and Example Sentences
svært nyskapende;
Example
- disruptiv innovasjon;
- teknologien har en disruptiv kraft på alle samfunnsområder