Bokmålsordboka
etterligne, etterlikne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å etterligne | etterligner | etterligna | har etterligna | etterlign! |
| etterlignet | har etterlignet | |||
| å etterlikne | etterlikner | etterlikna | har etterlikna | etterlikn!etterlikne! |
| etterliknet | har etterliknet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| etterligna + noun | etterligna + noun | den/det etterligna + noun | etterligna + noun | etterlignende |
| etterlignet + noun | etterlignet + noun | den/det etterlignede + noun | etterlignede + noun | |
| den/det etterlignete + noun | etterlignete + noun | |||
| etterlikna + noun | etterlikna + noun | den/det etterlikna + noun | etterlikna + noun | etterliknende |
| etterliknet + noun | etterliknet + noun | den/det etterliknede + noun | etterliknede + noun | |
| den/det etterliknete + noun | etterliknete + noun | |||