Bokmålsordboka
etterkommer
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en etterkommer | etterkommeren | etterkommere | etterkommerne |
Senses and Example Sentences
- person i rett nedstigende slektslinje
Example
- etterkommerne deres;
- hun er etterkommer av en kjent maler
Example
- etterkommeren er dårligere likt enn den avgåtte presidenten