Bokmålsordboka
eskortere
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å eskortere | eskorterer | eskorterte | har eskortert | eskorter! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
eskortert + noun | eskortert + noun | den/det eskorterte + noun | eskorterte + noun | eskorterende |
Etymology
fra franskSenses and Example Sentences
Example
- eskortere presidenten gjennom byen;
- soldatene eskorterer en gruppe leger til sykehuset;
- politiet eskorterte den tiltalte inn i bygget