Bokmålsordboka
erobre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å erobre | erobrer | erobra | har erobra | erobr!erobre! |
| erobret | har erobret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| erobra + noun | erobra + noun | den/det erobra + noun | erobra + noun | erobrende |
| erobret + noun | erobret + noun | den/det erobrede + noun | erobrede + noun | |
| den/det erobrete + noun | erobrete + noun | |||
Etymology
av tysk erobern, opprinnelig ‘få overtaket’Senses and Example Sentences
- ta over et geografisk område med fysisk makt;
Example
- erobre en by;
- erobre et land
- oppnå makt eller kontroll over noe
Example
- erobre markedet;
- erobre et mandat;
- et band som erobret mange fans
- få til å elske seg;forføre
Example
- erobre en manns hjerte