Bokmålsordboka
erfare
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å erfare | erfarer | erfarte | har erfart | erfar! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| erfart + noun | erfart + noun | den/det erfarte + noun | erfarte + noun | erfarende |
Etymology
fra tysk ‘få tak i, få vite ved å reise etter’Senses and Example Sentences
- bli klar over gjennom egen opplevelse;oppleve, merke
Example
- det har jeg fått erfare!
- dette må erfares;
- vi erfarte at det ikke var mulig å bli enige
- få kjennskap til;få vite
Example
- etter det NTB erfarer, har det vært trefninger på grensen